"Mamma, hva liker du å leke?" Med store, nysgjerrige øyne spør den lille gutten meg et enkelt, men vanskelig spørsmål. Det blir stille en liten stund. Så spør han igjen "Liker du Sisten eller Sura? Du kan få ha den" Jeg burde bli glad, men kjenner jeg blir trist. Jeg tenker og tenker. Hva liker jeg å leke? Jeg liker å være sammen, leke det som blir lekt. Men det er ikke det han spør meg om "Jeg liker å sykle" sier jeg. "Jeg liker ikke å sykle" sier han.